spille på festival. festivalen sin hadde satt opp både en
innescene og en stor utescene på den gamle petersonfabrikken sitt område, og vi skulle få spille på den store scenen! alle band hadde fått i oppgave å gjøre noe spesielt på scenen som vi ikke hadde gjort før. vi satset på å få samlet et kor som kunne øve inn sangene våre med oss i dagene rett før konserten.
først kringkastet vi en forespørsel på facebook der vi spurte om det var noen kor i moss/omegn som ville stille opp. etter at par uker med stillhet søkte vi etter noen som sang i kor, som kunne tenke seg å være med på begivenheten. så kunne vi bare sette sammen vårt eget kor. det ga heller ingen respons. til slutt spurte vi bare om det var noen som hadde lyst til å være med, og da meldte det seg et par jenter. vi jobbet hardt med å få disse jentene til å verve andre de kjente som kunne la seg overtale til å være med, og understreket at de gjerne måtte lokke med at vi skulle spille samme dag som karpe diem (= kanskje møte dem backstage). da ble vi fort 10-12 stk. moro! vi kalte koret "syden". strupene og syden. det høres bra ut sammen.
de siste to ukene før konserten var som vanlig preget av nerver, men vi visste hva vi måtte gjøre. vi ville også prøve å få til nok en sceneoverraskelse, og inviterte tidligere vokalist i superfamily - steven wilson - til å spille gjestesologitar mot slutten av settet. han takket ja, og ble med på øving og konsert. ekstremt moro for oss! vi satt da opp det vi mente var et passende festivalsett og øvde alt vi kunne, også sammen med syden og steven. steven kan spille, men jaggu kunne ikke jentene synge også. de kom veldig fort opp på et nivå som lå over bandet. utrolig. vi i bandet tenkte måtte gjøre det minst like bra, samtidig som vi ville slappe av litt og feste både før, under og etter konserten. vi liker å feste og drikke. vi ville ha en festdag!
været var vekslende, men varmt den festivallørdagen. første del av dagen gikk med til å sjekke værmeldingen hvert femte minutt. vi hadde sendt ut uendelig mange beskjeder på facebook og sms/chat/mail til venner og bekjente og ville at været skulle gi oss opphold. vi skulle starte halv åtte på samme kveld som karpe diem. litt fryktinngytende for et nystartet band fra moss, og vi ville ha alle vi kjente der i hvertfall! syden kom på plass, i koordinerte antrekk, lydsjekk ble utført, vi tok på oss de hjemmedesignede bandskjortene, vin/øl og spritflasker ble åpnet, og resten av tiden før konserten gikk med til å drikke og holde styr på de 16 som skulle på scenen. alle som jobbet der både som frivillig og ufrivillig gjorde en kjempejobb og hjalp oss med alt vi trengte hjelp til.
i tiden rett før vi skulle på scenen jeg prøvde å taime det sånn at jeg hadde en slags nedtelling sånn at folk kunne ha kontroll og ikke forsvine til en ølkran eller noe. tjue minutter før halv åtte ropte jeg at alle måtte gå på do - siste sjanse etc. da kom det en festivalrepresentant løpende og sa at programmet hadde gått altfor fort i forhold til planen, og at vi måtte skyndte oss ned på scenen. han hadde sånn internkommunikasjonsdevice på øret og greier. vi sa at vi ikke kunne gå på scenen 20 minutter før annonsert?? da går jo alle vi har annonsert til glipp av foto: morten strøm konserten! da sa han at det ikke får hjelpe.
"kjell (navn endret) liker ikke at det blir pause i programmet". da startet en lang diskusjon/overtalelsesprosess fra oss om at kjells idé om pausefritt program må trumfes av at alle vi har annonsert til på fb kanskje ikke kommer før halv åtte for å se oss. vi kom ikke helt igjennom med forklaringene våre, men vi hadde heldigvis makten i våre ben - "med mindre de bærer oss opp før, så starter vi kl halv åtte", tenkte vi. det gikk bra. vi skværet opp med denne representanten etter konserten også, heldigvis. vi vil ikke ha uvenner.
konserten gikk kjempebra. det er den beste konserten vi har spilt så langt. og syden var fantastiske! og steven! og etterpå ble vi fulle i mossenatta. det var en fin sommerkveld der vi satt og skrøt av oss selv og snakket om detaljer i konserten som hadde gått bra. det er det beste som fins, å spille konserter man tror har gått bra. vi kunne holdt på i evigheter. etter backstageskrytinga avsluttet vi kvelden på nattoget (r.i.p.) med ønskesanger i baren og kalde san miguel. vi ønsket oss the doors og strupene som annenhver sang. terningkast 6.
noen av jentene i syden fikk møte karpe diem backstage! moro :-)
