det har vært en god uke for strupene. vi elsker fredag. vi planlegger å lage en sang om fredag selv om det er ørten andre som har gjort det før. nå har vi begynt så smått å øve på settet som vi skal spille på den første konserten. det er rart hvordan rekkefølgen på sangene forbedrer eller forverrer hele settet. noen sanger spiser opp den neste sangen hvis man velger feil. han ene i bandet sliter med introen til en sang og skal prøve å få den til til neste øving, som er mandag. han andre spiller feil på et mellomparti på bikkje i blokk, og skal også prøve å ha det klart til mandag. jeg har flere sanger jeg må øve mer på før det er godkjent.
jeg får ikke lov av de andre å avsløre hvem som gjør hva i denne bloggen. men jeg er litt lei av å skrive "han ene" og "han andre". hmm..
det hjelper kanskje litt hvis jeg gir alle i bandet kallenavn, inkludert meg selv. sånn som de gjorde i resevoir dogs? mr blue og sånn? men det kan ikke være navn som mr blue. det høres ut som sex and the city eller noe. vi må ha noe annet. noe som passer oss. loffen? pølsa? loffen og pølsa.. nei, det høres ikke bra ut. jeg tror jeg må bruke helgen til å finne på litt bedre navn, selv om det ikke er så farlig hva det er.
det har også vært en god uke fordi bloggen har gått mye bedre enn forventet - over 500 lesinger så langt. det er veldig moro! de aller fleste er i norge, men det er også lesere i sverige, tyskland, italia, usa, filippinene, russland og mali. lurer på hvem som sitter i mali i afrika og leser strupeliv. det må være noen mossinger som gjør et eller annet der nede? uansett: i morgen blir det innslag av en av mine absolutte favorittaktiviteter: drikking. kanskje jeg skal spille inn en ny sang med en som jeg har spilt i band sammen med før. han har fått en demo fra et annet band med forespørsel om å lage vokallinjen. det er ikke hundre prosent spikra, men drikking er bænkers. jeg gleder meg. god helg alle sammen!
fredag 31. januar 2014
torsdag 30. januar 2014
en dag
det er litt kjedelig å ikke ha nok sanger til å fylle en hel settliste selv ennå. men det skal ikke ta altfor lang tid før vi har det. vi prøver å lage sanger som minner om sanger vi digger fra før, for da går det mye fortere enn å starte helt på skrætsj hver gang.
men det er noen lånesanger som er like gøy å spille som våre egne. en venn av bandet mistet sin bror for ikke så lenge siden. de var gode brødre og hadde et godt forhold. de var to brødre i moss med passe avstand i alder slik at de fulgte hverandre og ble voksne sammen. det var krangling, lekeslossing, noen ganger slossing, leking, misunnelse, middager, sport, latter, tv og musikklytting. de hadde sangen "en dag" av jokke som en felles favorittsang. den handler om det man har gjort sammen + det man ikke har fått gjort og som man skal ta igjen. vi har bestemt oss for å ta den med som en fast sang på settlisten og dediserer den til vår venn som vi er så glad i. sangen er veldig bra, men den betyr også mye mer når vi vet hva den betyr for ham. den skal spilles som en gladsang.
men det er noen lånesanger som er like gøy å spille som våre egne. en venn av bandet mistet sin bror for ikke så lenge siden. de var gode brødre og hadde et godt forhold. de var to brødre i moss med passe avstand i alder slik at de fulgte hverandre og ble voksne sammen. det var krangling, lekeslossing, noen ganger slossing, leking, misunnelse, middager, sport, latter, tv og musikklytting. de hadde sangen "en dag" av jokke som en felles favorittsang. den handler om det man har gjort sammen + det man ikke har fått gjort og som man skal ta igjen. vi har bestemt oss for å ta den med som en fast sang på settlisten og dediserer den til vår venn som vi er så glad i. sangen er veldig bra, men den betyr også mye mer når vi vet hva den betyr for ham. den skal spilles som en gladsang.
onsdag 29. januar 2014
progresjon
for et år siden var vi så dårlige at vi ikke kunne tenke på å spille konsert. det var så langt frem til et minimumsnivå at vi trodde at vi kanskje ikke noensinne kunne klare å hangle oss gjennom en konsert. etter et år med øving på melløs skole er vi overrasket over at det allerede kan høres ut som om at taktene henger sammen på en måte. vi har altså bestemt oss for at vi har nådd minimumsnivået og for å spille vår første konsert snart, selv om vi vet at selve spillingen ikke kommer til å bli prikkfri. får satse på at broderiene i antrekket vårt bærer sin del av konserten også.
når vi spiller inn sanger så har vi vært så heldige at vi har fått kyrre fritzner i gamlebyen i fredrikstad til å være innspillingsleder og produsent. han har vunnet spellemannspriser, og bl.a produsert jokke. flere i bandet har jokke som en av deres favorittartist gjennom tidene. all denne informasjonen førte til at flere ble veldig nervøse ved første innspilling. han ene måtte sitte i et eget rom uten visuell kontakt - kun kontakt via hodetelefoner. den første innspillingen gikk ikke så bra, men med mye oppretting og etterarbeid i studio ble det en sammenhengende sang til slutt.
den siste innspillingen gikk mye bedre og vi gleder oss til å slippe denne sangen. den heter "bikkje i blokk" og handler om at det er fort gjort at samfunnet bare forsvinner avgårde i et annet tempo enn en man klarer å holde selv, og at man da fort kan bli sittende igjen uten å skjønne reglene er for å kunne delta. når tiden går føler vi oss mer og mer malplassert. kanskje det bare er en sang om å bli gammel. utgangspunktet var egentlig at en i bandet var veldig lei av at en nabo valgte å ha en bikkje i blokkleiligheten sin. det endte selvfølgelig med at bikkja lagde mye bråk, som f.eks når den var alene hjemme. dette var ikke bra blokkfreden. det kan ikke ha vært lett å være bikkje i blokk heller.
to i bandet er så overrasket over at vi nå klarer å spille noenlunde sammenhengende at de ble litt fornærmet og sure på produsenten etter innspillingen av bikkje i blokk - de mener at han har spilt inn flere spor på nytt med lokale studiomusikere. bl.a hele bass- og trommesporet. dette skal ha skjedd på natten samme dag vi var der. evt morgenen etter, før vi kom tilbake for å være med på miksing. de lurer på om produsenten syns de er tjukke i huet, og om han tror at de ikke skjønner hva som er på gang her.
når vi spiller inn sanger så har vi vært så heldige at vi har fått kyrre fritzner i gamlebyen i fredrikstad til å være innspillingsleder og produsent. han har vunnet spellemannspriser, og bl.a produsert jokke. flere i bandet har jokke som en av deres favorittartist gjennom tidene. all denne informasjonen førte til at flere ble veldig nervøse ved første innspilling. han ene måtte sitte i et eget rom uten visuell kontakt - kun kontakt via hodetelefoner. den første innspillingen gikk ikke så bra, men med mye oppretting og etterarbeid i studio ble det en sammenhengende sang til slutt.
den siste innspillingen gikk mye bedre og vi gleder oss til å slippe denne sangen. den heter "bikkje i blokk" og handler om at det er fort gjort at samfunnet bare forsvinner avgårde i et annet tempo enn en man klarer å holde selv, og at man da fort kan bli sittende igjen uten å skjønne reglene er for å kunne delta. når tiden går føler vi oss mer og mer malplassert. kanskje det bare er en sang om å bli gammel. utgangspunktet var egentlig at en i bandet var veldig lei av at en nabo valgte å ha en bikkje i blokkleiligheten sin. det endte selvfølgelig med at bikkja lagde mye bråk, som f.eks når den var alene hjemme. dette var ikke bra blokkfreden. det kan ikke ha vært lett å være bikkje i blokk heller.
to i bandet er så overrasket over at vi nå klarer å spille noenlunde sammenhengende at de ble litt fornærmet og sure på produsenten etter innspillingen av bikkje i blokk - de mener at han har spilt inn flere spor på nytt med lokale studiomusikere. bl.a hele bass- og trommesporet. dette skal ha skjedd på natten samme dag vi var der. evt morgenen etter, før vi kom tilbake for å være med på miksing. de lurer på om produsenten syns de er tjukke i huet, og om han tror at de ikke skjønner hva som er på gang her.
fredag 24. januar 2014
penger
selv
om alle i bandet tjener forskjellig er det ingen som har penger til overs til
bandvirksomhet. alle bandutgifter må bakes inn i månedslønna den måneden
utgiften oppstår. tre-fire ganger i året spiser vi middag på la gondola i moss (anbefales på det sterkeste) og snakker om hvordan bandet kan bli bedre.
det er veldig kos. han ene i bandet har ofte ikke råd til alt vi gjør hele
tiden, og da sier han ofte at han ikke kan ikke være med. enten så har han
ikke råd, eller så er han på en av årets tre sydenturer. med dårlig råd så er
det viktig at vi klarer å planlegge og strukturere utgiftene våre. vi har
derfor pekt ut en økonomiansvarlig som skal passe på at ting blir betalt. det
er sikkert lurt.
nå har vi akkurat betalt for innspilling av vår neste singel som skal slippes snart. det er jo nesten ingen som hører sangene våre, men vi kaller det for en singel når vi spiller inn én sang og "slipper" den på nett. det må være greit. julesangen vi la ut ble hørt litt da. det var moro!
singelen
gjør at vi ikke har så mye penger til å kjøpe sceneantrekk til vår første
konsert akkurat nå. antrekket er bestemt, men skoene vi skal kjøpe er litt
dyre. så da gjør vi som alle andre som spiller i band og tjener normalt og
bruker opp alle pengene på autotrekk hver mnd: kjøper liknende sko fra kina på
nett. for å bli unike på scenen, skal vi prøve å få til noe custom brodering i
antrekket vårt. men det er sykt dyrt. først hørte vi med norske sybedrifter,
men de skulle ha 3000-4000 bare for å lage en datafil på bakgrunn av tegningen
vår. selve broderingen ville komme på toppen av den prisen. da fant vi et firma
i kina som kunne lage en sånn datafil for 1,5 dollar pr 1000 beregnede sting. så
hvis det er 10000 sting så blir det 15 dollar. vi sendte over
photoshoptegningen vår til kina. to dager senere ble datafilen beregnet til å
koste litt over 400 dollar. broderiet vårt vil altså inneholde litt over
260.000 sting pr antrekk. spørs om vi kan gå på scenen med over en million
sting på oss.
jeg lurer på hvor mye vi må ta i døra på vår første konsert for at vi ikke skal tape penger. det koster oss vel kanskje 5000 å holde den konserten. hvis vi tar 100 i døra så må det komme 50 for at vi skal gå i null. eller, vi må jo ha øl og mat og sånn også, så det må komme 60 stykk. 60. shit det er mange. kanskje vi bør ta 90 fordi det ser billigere ut enn 100. men vi vil jo ikke se billige ut heller. 100 må vel være bra.
torsdag 23. januar 2014
åpning
jeg
spiller i et lite band som heter strupene. de fleste i bandet spiller ikke så
bra, men vi har et behov for å lage og spille musikk uansett. noen av dem gruer
seg til denne bloggen fordi de tror jeg kommer til å skrive om alt det de gjør
på privaten som de tror andre vil syns er sjukt. men det er det ingen grunn til
å være redd for.
det er rare tider. pengene kommer inn på konto hver måned, regningene blir betalt, alle i fylket mitt er litt for tjukke, folk som skal gå fra hverandre gifter seg i stedet fordi et tv-program pusset opp huset deres, 4 millioner kyllinger blir gasset ihjel fordi de ikke holder matkvalitet, det fins ingen friske barn i syria, bloggere angriper hverandre i avisa fordi de skryter av at de er for tynne eller tjukke, jeg vet ikke hva palmeoljen gjør for miljøet men at den er veldig usunn for kroppen, batteriet på telefonen er altfor dårlig, småbarn blir solgt som sexslaver i kina og østeuropa og norge og alle andre steder. her om dagen hadde jeg det veldig gøy i bursdagen til lydmannen vår på dinner i oslo. jeg lo så jeg grein tre ganger. måtte ha en kort drikkepause for å hente meg inn. etterpå gikk vi 3 meter ut i slafseværet og rett inn i en taxi som kjørte oss 700 meter til nytt drikkested.
jeg
klarer ikke se de vanskeligste nyhetssakene på tv lenger. jeg tror det kommer
av at jeg liker å trivas. jeg tror også at jeg hadde blitt nødt til å gjøre noe
med det dersom jeg tok elendigheten innover meg og det orker jeg ikke. jeg
hadde kanskje, kanskje, kanskje orket å gjøre selve innsatsen. man havner vel
bare i et nytt miljø som også liker å drikke og hoie? men jeg vet at jeg
ihvertfall ikke orker å flytte fra alle venner og kjente og få nye. jeg vet også
at jeg hadde hatet alle som er som meg selv som bare svitsjer kanal når det kommer
reelle problemer på tv-nyhetene. ikke det at jeg har vurdert å virkelig redde
verden. jeg blir her og kjøper økologiske egg og kyllingfiléter som skal ha
hatt det bra. kanskje signerer et opprop på fb innimellom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)