lydsjekk

før strupene ble strupene, het bandet "ein bein og ølstrupene". som man kan høre av navnet så var det litt mer rølpete da. det ble vel rundt ti konserter under det navnet. et par i året. stedene bandet spilte på var håkonshall og sånn. og lysthuset. dette var steder som kunne garantere fulle femtiåringer under lydsjekken klokka fem på ettermiddagen. de ble forstyrret i sine fylleplaner, men det virket som om de likte selskapet på en måte. eller at det var noen andre i lokalet, kanskje heller. når de opprettet kontakt med oss var de alltid aggressive. kom med kjeft eller tips. et tips under én lydsjekk, var at vi burde begynne å synge på norsk. da vi forklarte at vi synger på norsk, syns han at vi burde satse på å spille "innstrumentalt". en annen, ensom, tørst fyr skrek ut på en annen lydsjekk: fy faen dere er dårlig! da svarte vi at vi ikke skjønte hvorfor han gadd å høre på hvis vi var så dårlig. da svarte han at det hadde vi skjønt...(lang fyllikpause)...hvis vi hadde skjønt det. det er jo sant.

lydsjekker er som regel vanskelig. det er midt på dagen, det lukter øl av tregulvene fordi folk har vært fulle, folk har gnidd kroppene inntil hverandre, skumpet borti hverandre når de har beveget seg, tatt på rumper i forbifarten, klina og hørt på høy musikk i varm luft full av damp. en halvtime for sent, men fortsatt mens det er dagslys så kommer den lokale hamburgerlydmannen inn døra. han blir pepret med ukyndige forespørsler fra bandet slik at lydsjekken varer i tre timer. til slutt piper det av feedback fra alle høyttalerne, hvorpå lydmannen sier at han kjenner lokalet ut og inn, og at feedbacken forsvinner når det kommer folk. da er han ferdig. før han er tilbake er lokalet fullt av folk. flere fulle folk har fiklet med miksebordet hans slik at det ser ut som noen akkurat har kastet et yatzykast med kontrollknappene. vi sitter på en bitteliten bakcstage og er slitne etter en lang lydsjekk. har spist turnémat som vi blir slappe av og drikker øl mens vi er nervøse for om det kommer folk.

det er ikke gøy å bli sliten før konsert. vi skal ut og spille kamp. som er noe av det morsomste vi vet. da kan vi ikke ha lydsjekker som vi blir sliten av. lydsjekken kan ikke vare fem ganger så lenge som selve konserten. vi har derfor tatt en avgjørelse, hørt på et råd fra en god venn og siktet oss inn på norgestoppen blant lydmenn. da blir det sikkert til at vi bruker hele hyra og litt til bare på lydmannen, men det er det verdt. vi sjekker ut i helga og håper å få til noe konkret til den første konserten. får vi til det, så blir det kort lydsjekk for oss og bra lyd for publikum. det høres bra ut..