nerver

i dag så jeg sola igjen. det var deilig. vi er i februar allerede og jeg fikk en fin følelse av at det er snart vår. når det gjelder publiseringstidspunktene for denne bloggen, så er de jo egentlig onsdag, torsdag og fredag. men jeg tror jeg skal ha en tidlig i uka i stedet for onsdag. da kommer det en oppdatering i starten av uka også. jeg gjør det. begynner i dag. mandagtorsdagfredagsblogg.

i helga mixet vi videre på "bikkje i blokk". den er snart helt ferdig mao. jeg har tenkt ferdig på hvilke kallenavn de andre i bandet kan ha i denne bloggen: knauss, ari og per. jeg kom også på at vi må ha bilder i denne bloggen, sånn som andre som blogger. det må vi.

jeg har skjønt at vi i bandet er som mossinger flest: redd for ganske mye. det beste er å trivas. i tillegg til vanlige angstgreier som flying, slanger, edderkopper og haier, får frykten utslag på andre måter i hverdagen. jeg er redd for alle som viser noen som helst slags form for uberegnelig oppførsel eller tale. det kan være en som ser på en annen på bussen på en ikke-normal måte. da blir jeg redd, men helt sikkert uten grunn.

vi har jo bestilt scenesko fra kina. da blir det jo litt fraktkostnader + gebyr for toll og sånn. og så tar det gjerne en del uker. men da ari skulle bestille skoene, bestilte han kun ett par. for å se om det gikk. han er ansvarlig for bestilling og utlegg, og nektet å bestille resten før han var sikker på at han fikk det første paret. det får praktiske følger da det tar ørten uker før vi får det første paret og dermed kan bestille resten. som også kommer til å ta ørten uker. og så dobler vi fraktkostnadene da. og tollgebyret. jaja. vi får vel skoene på plass før den første konserten tror jeg. men vi får kanskje ikke tatt bandbilder i god tid før konserten, da. det får bli som det blir.

per er redd for testikkelkreft og veldig mange andre typer av kreft. det er forsåvidt knauss også. per og knauss har begge trodd at de har hatt kreft i magen flere ganger i livet, og sist gang fant de ut at de skulle lenger ned i østfold for å få undersøkt seg. de ringte hverandre, fastet samtidig kvelden før, og hauset opp hverandres frykt på sms. så møtte de hverandre og kjørte nedover i samme bil. knauss hadde en liten rift i tarmen og per hadde ingenting. sjukisk, som han pleier å si. på veien hjem ringte de familien + de nærmeste vennene sine og jublet over de gode nyhetene.